​Vi vil vi vil, men får det ikke til

Vi fortsatt der vi slapp sist kamp. Vi skal alltid holde høyt tempo. Pr nå er vi fysisk kapable til å holde høyt tempo i 2x30 min. Utfordringen vår er at vi må stresse mye for å få til hurtige nok omstillinger. Det er fortsatt uvant å spille så hurtig, så derfor skjer det ikke naturlig. Dette stresset går på bekostning av teknikk og vurderingsevne. I dag hadde vi et skyhøyt antall tekniske feil og svært mange bomskudd i gode posisjoner. Når vi blir litt mer vant med dette tempoet, vil vi klare å være mer rolige (i hodet). Da vil vi også kunne distansere motstandere som ikke har fysisk kapasitet.

Kampen startet jevnt, men Midsund fikk etter hvert ei 4 måls luke. Etter en time-out på stillingen 11-14, klarer vi å samle oss og knappe innpå slik at vi har kontakt til pause (14-15).

I andre omg kom vi også bakpå. Da vi roet ned tempoet litt, fikk vi bedre balanse og tok dem igjen. I denne perioden fikk de flere utvisninger, blant annet for kjefting fra benken. Dette gjorde at vi kunne gå fra. Da det var igjen ca 10 min av kampen ledet vi med 4 mål og kunne kontrollere kampen. Vi slapp dem ikke innpå og vant til slutt 30-27.

Vi er godt fornøyd med 2 nye poeng, men innser at det er et stykke igjen før vi får ut potensialet i laget. Det er derimot bare et spørsmål om tid før det skjer og da blir det morsomt å spille slike kamper. Kamper er uansett bare en statussjekk, det er på trening man utvikler ferdigheter, så vi ser fram til ei ny treningsuke.