Ståldisiplin ga overraskende seier mot opprykksfavoritt

I tett snødrev tok vi turen til Levanger for å møte LHK´s rekruttlag. I høstens hjemmekamp ble vi ettertrykkelig satt på plass av samme motstander. De spiller en temposterk og underholdende håndball. Selv om vi hadde forberedt oss godt, fryktet vi litt at vi ikke skulle klare å henge med i dag heller.

For å kunne prestere godt i dag måtte vi spille meget disiplinert. For oss var det viktig å være veldig gode i returfasen, da LHK i forrige kamp, lagde mesteparten av målene sine på kontringer og ankomstspill. Dette lykkes vi svært godt med. LHK har ingen mål på direkte kontringer, og svært få i ankomstspillet.

LHK går ut i kjent stil med kontringer og hurtige avkast. Vi klarer å stoppe førstetrykket, men er i tydelig ubalanse. Dette klarer heldigvis ikke LHK å utnytte, da de søker tidlige avslutninger. Vi får dermed lov til å spille mye etablert forsvar. Til tross for at denne fasen er en av våre styrker, klarer LHK å utmanøvrere oss gang på gang. Eva i målet står på ny en meget solid kamp og sørger for at vi ikke blir hektet av. I angrep varierer vi spillet og forsøker å holde ballen i gang over tid. LHK klarer ikke å riste oss av, og blir mer og mer utålmodig og litt frustrerte. Vi går til pause med ledelsen 10-11.

I pausen forsøker vi å rette fokus framover og gjøre noen små justeringer. Vi er veldig forberedt på at LHK kom til å sette høyt tempo igjen, og at det vil kreve mye av oss for å stå imot i de første 10 min.

Andre omgang starter slik vi forventer, med et massivt press fra LHK. Det virker som de vil litt for mye på kort tid, for de gjør mange tekniske feil. Vi går sakte, men sikkert ifra og leder 14-10, før de henter oss inn igjen. I denne perioden stresser vi voldsomt selv, og må ta timeout på stillingen 13-14. Den bruker vi til å finne roen og hekte oss på arbeidsoppgavene igjen. Dette lykkes vi godt med og finner flyten igjen. Da vi nærmer oss de siste 10 min blir vi tatt igjen og LHK går foran med 1 mål. Vi beholder roen og lar oss ikke stresse. LHK ble etter hvert veldig monotone i angrepsspillet sitt. De kjørte en backovergang og la inn to linjespillere nesten hvert angrep. Til å begynne med lyktes de med dette, men gjennom å kjøre dette spille gang på gang, ga det oss muligheten til å gjøre de nødvendige justeringene for å stoppe det. Dette gjorde at vi kunne ta føringen igjen. Da det var igjen 1:30 tok LHK en timeout, og den trengte vi virkelig. Vi hadde stått med de samme spillerne i hele kampen, så vi var både slitne og lettere stresset av den mentale påkjenningen det var å måtte prestere optimalt hver gang. Igjen bruker vi timeouten til å finne roen og sette klare oppgaver. Det var betydelig høyere temperatur i LHKs timeout. Det var tydelig at de ikke var helt fornøyd. Et stresset LHK lag entrer banen og kaster bort ballen nesten umiddelbart. I det neste angrepet er vi veldig disiplinerte. I og med at vi ikke kommer til noen gode muligheter spiller vi på oss kampens første passiv avblåsning. Vi stormer hjem og tar ut de siste kreftene. Litt symptomatisk så ender også LHK´s siste angrep med teknisk feil. Vi vinner 20-22 og er utrolig godt fornøyd med det. LHK er et lag som vinner 9 av 10 kamper mot oss. Det å hente med oss 2 poeng på bortebane mot et av de to helt suverene lagene i 2 div, er en stor prestasjon.

Nå blir oppgaven å lande litt og kjenne på den berømte bakkekontakten. Neste helg venter serieleder Vikvarvet/Selbu. Det er en kamp som blir minst like krevende. Vi er ikke så bekymret for dette med bakkekontakten, da mandager alltid inneholder både Tabata-intervaller og over 600 hopp i trapper/gangen på Melhushallen.

Vi gleder oss til en ny tøff kamp på søndagen i Selbuhallen.